– Natalia er en utrolig ressursperson for oss. Hun er kunnskapsrik og alle her på Stokmarkenes sykehjem er så glade i henne. Med alt hun gir til oss, skulle det bare mangle at vi kan hjelpe henne å bli bedre i norsk, forteller Linda Larsen, avdelingsleder på Stokmarknes sykehjem.
Hjemme i Ukraina jobbet Natalia Yarmokovych som jordmor på en stor klinikk for kommende mødre. Men da krigen brøt ut, flyktet Natalia sammen med svigerdatter og barnebarnet til Norge. I mars 2022 ankom de Norge og i juli 2022 ankom de Hadsel kommune.
– Vi startet introprogrammet til kommunen i august, hvor vi begynte å lære norsk. Etter bare tre måneder med norskkurs, fikk jeg språkpraksis som hjelpepleier på Stokmarknes sykehjem. Ved å være både i introduksjonskurset samtidig som jeg har språkpraksis og jobber, blir jeg bedre å bruke språket i dagligdagse situasjoner, sier hun.
Introduksjonsprogrammet for flyktninger er et fulltidsprogram som varer i ett år. Her lærer deltakerne blant annet norsk og samfunnsfag. Målet er at deltakerne skal komme seg ut i arbeidslivet, bli økonomisk selvstendig og bli en integrert del av lokalsamfunnet. Mens det er kommunen som er ansvarlig for introduksjonsprogrammet, er det Furoria som står for språkpraksisen for deltakerne.
– For deltakerne i introduksjonsprogrammet er det en kjempefordel å komme ut i språkpraksis i næringslivet. På skolen vil man lære språket til et visst nivå, før læringskurven flater ut. Derfor må deltakerne ut å bruke språket og lære dialektene våre for å beherske språket enda bedre. De lærer også de sosiale normene våre og gjør det enklere å integreres i samfunnet, forteller Ingrid Pettersen, jobbveileder i Furoria.
Deltakerne som er i språkpraksis, skal også være en ekstra ressurs for bedriften. For Pettersen og de andre jobbveilederne er det viktig å finne en god match mellom deltakerne i introduksjonsprogrammet med bedriften deltakeren skal ha språkopplæring i.
– Vi jobber alltid for å finne en god match mellom deltakere og næringsliv. Har deltakeren kunnskap eller interesse innenfor et felt som kan hjelpe bedriften, prøver vi å finne plasser hvor deltakeren kan skinne med sine kunnskaper og interesser. Samtidig er det også viktig at kjemien mellom deltakeren og bedriften må stemme. For å sikre en god opplevelse for alle parter, signerer partene kontrakter som kan sies opp på dagen, sier Pettersen og forteller at det heldigvis ikke er så ofte en mismatch mellom deltakere og bedrifter.
Linda Larsen er avdelingsleder på Stokmarknes sykehjem. Hun skryter gjerne av hvor enkel ordningen til Furoria, hvor Ingrid har hatt tett oppfølging i forkant og underveis mens Natalia skulle ut i språkpraksis på sykehjemmet.
– Furoria har virkelig funnet en god match til oss med Natalia. Hun sitter på masse fagkunnskap og har flere ganger kommet med innspill som har gjort noen av de daglige oppgavene våre enklere her på sykehjemmet, sier Linda og forteller at ulike språk i arbeidshverdagen er en mindre utfordring enn man skulle tro.
– På avdelingen Natalia jobber på har vi mange kolleger med ulikt morsmål. Bare på skiftet akkurat nå, har vi ansatte med fem ulike morsmål; norsk, svensk, ukrainsk, syrisk og fransk. Hvilket morsmål våre ansatte har, er av mindre betydning. De gjør seg alle forstått både overfor kolleger og beboere, og gjør en god jobb. Og det er det som er det viktigste, sier Larsen.
Hun liker ikke tanken på at hvor godt noen kan et språk, skal være avgjørende for om vedkommende får en sjanse til å integreres i samfunnet.
– Tenk om det va omvendt. Tenk om det ble krig i Norge og vi måtte flykte for eksempel til Ukraina. Vi hadde ønsket å bli tatt imot som mennesker og verdifulle kolleger mens vi jobbet med å tilpasse oss vår nye livssituasjon. Så hvorfor skal vi oppføre oss annerledes mot de som kommer til Norge i en liknende situasjon. De er potensielt våre framtidige kolleger, og fortjener en sjanse, sier hun.
Natalia forteller at tiden fra hun kom til Norge har vært tøff.
– Jeg har ennå mann og familie i Ukraina som jeg bekymrer meg for. Samtidig er jeg her i Norge hvor jeg prøver å tilpasse meg en ny tilværelse, sier hun.
I lomma har hun en bok med viktige setninger som ofte brukes. Hun har også telefonen med Google Translate tilgjengelig om ordene skulle stå helt fast. Samtidig som språket stadig blir bedre, har også antall vakter på sykehjemmet økt. I arbeidskontrakten har hun en stilling på 27%, men jobber nærmere 100%. Det har ført at hun har økonomi til å kunne kjøpe seg en bil og pendle mellom Melbu og Stokmarknes.
– Jeg er så takknemlig for at jeg er blitt tatt så godt imot og tatt inn i varmen. Det er så godt og kjenne på at jeg kan bidra til samfunnet, sier hun.
Selv om Natalia allerede har kommet langt, har hun klare ambisjoner for framtiden sin.
– Jeg ønsker å kunne jobbe som jordmor igjen her i Hadsel. Men for å kunne jobbe som jordmor igjen, må jeg bli enda bedre i norsk slik at jeg består de nødvendige kurs og prøver for å få godkjenning. Det er mitt mål og det skal jeg klare, avslutter hun.
Har du lyst til å prøve å ha en deltaker i språkpraksis i din bedrift?
Da kan du ta direkte kontakt med en av jobbveilederne i Furoria for en nærmere prat.
