Sommeren 2022 kom Yevhen Yehroiev, sammen med kona Tatiana og deres to barn til Melbu. Krigen i Ukraina hadde snudd livet deres på hode. De hadde ikke annet valg enn å flykte. Til et nytt land. Til et nytt samfunn. Uten å kunne verken norsk eller engelsk, sto de på bar bakke og trengte hjelp fra lokalsamfunnet i Melbu for å kunne bygge opp livet deres igjen.
– Jeg må lære meg norsk – ikke engelsk. Skal vi bygge opp livene våre igjen i Norge, må vi også være en del av samfunnet. Vi må ha jobb. Vi må skaffe oss et nettverk. Da må vi også snakke norsk, sier Yevhen.
Når flyktninger ankommer kommunen de blir bosatt i, vil kommunen tilby de nyankomne innbyggerne et tilpasset introduksjonsprogram. Dette er et fulltidsprogram som består av norskopplæring, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og andre tilpassede elementer for at deltakere skal kunne nå sitt mål om arbeid eller utdanning i Norge. Programmet består oftest også av språk og/eller arbeidspraksis i en relevant bedrift.
– Mange flyktninger som kommer til Norge har med seg kompetanse og erfaring som de kan og ønsker å bidra med. Flertallet ønsker å komme seg raskest mulig ut i jobb og bli en del av lokalsamfunnet, forteller Marianne C. Olsen. Hun er programveileder ved Integreringstjenesten i Hadsel kommune, og understreker at hun grunnet taushetsplikt uttaler seg på generell basis.
– Vi har generelt et godt samarbeid med Furoria, som hjelper oss med å finne gode praksisplasser for våre deltakere. For å få folk ut i jobb er vi avhengig av at både privat og offentlig næringsliv «stiller opp», og her erfarer vi at Furoria har god oversikt. Når det kommer til språk/arbeidspraksis har vi i forkant kartlagt hva den enkelte deltaker har med seg av kompetanse og erfaring, og ønsker å jobbe med. Dette gjøres samtidig som det lages en individuell plan for programtiden med den enkelte deltaker og Voksenopplæringen. Videre benytter vi Furoria for å finne passende praksisplass. God integrering krever at flere instanser hele lokalmiljøet samarbeider, forteller hun.
Yevhen var utdannet tømrer og sveiser i Ukraina. Jobbveileder Ingrid Pettersen i Furoria var ansvarlig for å finne en plass hvor Yevhen kunne ha språkpraksis og følge han i løpet som ville ende opp i en jobb.
– Vårt mål er å finne en språkpraksis og en arbeidspraksis som er relevant for yrkesmålet hans og hans tidligere erfaring. Da tenkte jeg med en gang på Momek. Sammen med Yevhen tok vi et møte med Arne Holand. Det var et fint møte, men på det tidspunktet var språkkunnskapene til Yevhen litt for dårlige for å kunne ivareta de høye sikkerhetskravene på verkstedet, forteller Pettersen.
En ny idé dukket derfor opp. Og Ingrid tok kontakt med Arild Nordgaard som er lærer ved Hadsel videregående skole. Ikke bare er Arild lærer for teknologi og industri-klassen, men han er også en gammel kollega og bekjent av Arne.
– Tanken var derfor at Yevhen kunne komme seg inn på språkpraksis på Hadsel videregående skole. Her ville han være sammen med klassen, lære språk og i tillegg jobbe med sveising. Ved at Arild kunne ta Yevhen under vingene, ville det kanskje øke sjansene hans for å på et senere tidspunkt kunne komme tilbake til Momek for språkpraksis og eventuelt jobb, sier Ingrid.
Hadsel videregående skole og Arild syntes ideen var veldig god, og ønsket Yevhen velkommen som ny elev ved skolen.
– Yevhen ble tatt godt imot og inkludert i klassen. Og språket ble straks bedre, forteller Arild Nordgaard, lærer på Hadsel videregående skole. Han ser på Yevhen.
– Men jeg husker hvor frustrert du var i starten, Yevhen. Du hadde jo lært bokmål på introduksjonskurset, og vi snakket alle dialekt. Det var litt av en overgang for deg, sier Arild.
– Ja, i tillegg kan et ord har flere betydninger, da er det lett å bli forvirret. Derfor var det viktig for meg at dere snakket saktere, slik at jeg fikk med meg hva som ble sagt på dialekt, sier han.
– Jeg har lært mye av deg der, Yevhen. Å virkelig forstå viktigheten med å snakke saktere og tydeligere, sier Arild.
Etter tre måneder sammen med klassen på videregående, hadde norskkunnskapene blitt såpass bra at Yevhen, sammen med Furoria, igjen kunne gå i dialog med Momek.
– På den tiden Yevhen var sammen med klassen på videregående, hadde språket blitt mye bedre. Vi ble derfor enig om at Yevhen skulle begynne i språkpraksis hos oss, forteller Arne Holand.
Han forteller at Yevhen hadde sveiset i Ukraina. Men han manglet sertifiseringer for å sveise plast og rustfritt materiale, som de bruker mye på Momek. Den første tiden ble han derfor satt til å trene og lære seg de sveiseteknikkene han ikke kunne.
– Jeg fikk tidvis så utrolig dårlig samvittighet når jeg så Yevhen sto og øvde på de samme sveisene dag ut og dag inn. Men han var iherdig og jobbet hardt. Det virket ikke til å bry han det minste at dagene var repetitive. Det var tydelig at han jobbet mot et mål, sier Holand.
I denne perioden kunne ikke Yevhen brukes til oppdrag. I prinsippet var han derfor en ren utgiftspost for bedriften.
– Uten støtten vi fikk fra NAV for å ha Yevhen hos oss i denne perioden, hadde vi ikke hatt mulighet til å si ja til dette, sier han.
De lokale NAV-kontorene har inkluderingstilskudd som kan brukes til konkrete prosjekt, som vil sørge for at folk kommer ut i jobb. John-Elvin Paulsen har vært NAVs kontaktperson i saken med Yevhen.
– Vi hadde mange fine samtaler med Momek, Inkluderingstjenesten, Furoria og Yevhen. Yevhen hadde lyst å jobbe på der og Momek hadde behov for Yevhen. Spørsmålet vi stilte var; hva skulle til for at Yevhen på sikt skulle bli ansatt. Svaret var at han trengte sveisesertifikatet. Vi kunne benytte oss av inkluderingstilskuddet, slik at Momek hadde ressurser og økonomi til at Yevhen fikk øve på sveisene, hadde en mentor og ikke minst kunne ta sveisesertifiseringen, sier Paulsen.
For Yevhen har dagene med å øve på sveising. Han har fått sertifikatene på plass og har fast jobb på Momek og bidrar ute på prosjekter og inne på verkstedet.
– Yevhen er utrolig dyktig sveiser og blitt en solid ressurs for oss her på Momek. Vi vil ha bruk for han i lang tid framover. Han er en god mann og en god kollega, forteller Arne.
Et godt samarbeid mellom Integreringstjenesten, Furoria, NAV og det lokale næringslivet er utvilsomt en styrke for å få folk ut i arbeid igjen. Et samarbeid Ingrid er svært takknemlig for.
– Vi har et veldig godt samarbeid i dag. Vi har et fantastisk næringsliv, som stiller opp for å integrere personer som ønsker seg ut i språkpraksis eller jobb. Det håper jeg også de fortsetter med. For vi har mange som er avhengige av et næringsliv som inkluderer, sier Ingrid.
Likevel legger hun vekt på at god integrering, krever mye fra begge parter. Næringslivet som tar imot deltakere på språkpraksis. Men deltakerne må også gjøre en jobb.
– Vi ser at de som virkelig lykkes, er de som virkelig går inn for å lære seg språket. Språk er ofte den største barrieren for å skaffe seg jobb, men også et nettverk på fritiden. Det er mange som derfor aktivt går inn for å oppsøke lag og foreninger de har interesse av, for å bli kjent med personer og lære seg å snakke norsk, sier Ingrid og viser til reisen Yevhen har vært gjennom.
– Jeg synes språk er gøy. Norsk er ikke så vanskelig, men foreløpig setter jeg pris på at folk snakker litt rolig til meg. Vi snakker norsk hjemme og når jeg kjører bil hører jeg bare på nyheter for å bli enda bedre til å lytte og forstå språket, sier Yevhen.
Selv om Melbu er mye mindre enn byen familien kom fra, trives de godt her. Alle sammen.
– Både jeg og kona mi er i jobb. Barna våre går på skole trives veldig godt. Vi kom fra en storby i Ukraina som hadde fem smelteverk i byen. Livet vi har fått på Melbu er et mye roligere liv, og vi setter pris på de små tingene som den utrolig friske lufta. Takket være løpet vi har vært gjennom, er vi i full gang med å bygge oss opp et nytt liv med et nytt nettverk, sier han.
